Kronikk: Få problemet løst med flere kvinner i styrene
Rett før jul ble det vedtatt i Stortinget; norske selskaper av en viss størrelse skal ha kjønnsbalanse i styrene sine. Denne utfordringen bør kunne løses i sammenheng med en annen viktig utfordring norske virksomheter står overfor i dag, nemlig bærekraftig omstilling.
Av Henriette Salvesen Leikanger, daglig leder ESG People og Mette Fossum, daglig leder Sustainability AS
Det bør jo ikke være lovkrav som motiverer til å øke mangfoldet i norske styrerom, men historien har vist at kvotering har vært både nyttig og nødvendig. Nå skal enda en omdreining i lovverket sørge for at 13 000 nye styremedlemmer skal letes opp frem mot 2028 – og de fleste av disse må være kvinner. Men i stedet for å se dette som krav som må etterleves – hvorfor ikke se det som en mulighet til å løse flere nåværende og framtidige utfordringer?
En helt konkret problemstilling er EUs regler for rapportering og krav til å rapportere etter egne bærekraftsstandarder (ESRS). Dette vil ha direkte innvirkning på et selskaps økonomi. For selskapene må rapportere slik at man kan vurdere om et selskap faktisk opererer bærekraftig eller ikke. Banker og finansinstitusjoner får en viktig rolle når man skal avgjøre om kunden skal få bedre betingelser på bakgrunn av selskapets bærekraftsarbeid.
Denne store bærekraftige omstillingen har ført til at ansvaret til styrene har økt. Det stilles helt konkrete krav til hvordan et selskap må opptre for i det hele tatt få lov til å operere.
Styrene vil dermed trenge enda mer kompetanse for å kunne møte slike nye regler, standarder og lovkrav.
Da er det jo midt i blinken at det er så mange kvinner med en slik bakgrunn å ta av!
Flere kvinner med unik bærekrafterfaring
ESG People har det siste året rekruttert over 40 kandidater til ulike bærekraftsstillinger i Norge, og sitter på en kandidatbase med over 1500 personer med erfaring fra bærekraftsarbeid.
Over 80 prosent av de som har fått disse 40 rollene har vært kvinner. I databasen på disse 1500 personene er kvinner overrepresentert.
Historisk sett er det slik at rollene som bærekraftsansvarlig ikke har vært knyttet til resultatansvar og innflytelse på selskapets økonomiske disponeringer. Med nye regulatoriske krav endres dette. Bærekraftsrapportering og finansiell rapportering sidestilles, selskaper som drives etter bærekraftige strategier får økt konkurransefortrinn og investorer stiller høyere krav til virksomheters målrettede arbeid med ESG og bærekraftig utvikling. Derfor er det helt naturlig at denne kompetansen løftes inn i styrerommet.
Og her spiller bankene og finansinstitusjonene en viktig rolle og kan være en pådriver for at denne prioriteringen skjer raskere. Ved å stille strengere krav til kundene sine – ikke bare om mål og ambisjoner når det gjelder klima og miljø, men også om likestilling og mangfold, anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter.
Et ønske for det nye året må være at vi får debatten vekk fra lovkrav, tall og statistikk og over på det mulighetsbildet som danner seg ved å gi plass til mangfold og bærekraftskompetanse i styrerommene.